Ta nye steg ut – for å få indre forståelse.

Jeg sitter å jobber med websider og bilder, det er supert sommervær og likevel deilig å sitte inne i skyggen. Det kommer etterhvert en følelse av «uro» i meg, jeg kjenner igjen vibrasjonene og vet at noe er på gang. Denne ulogiske dragningen mot noe jeg ikke vet hva er. Det er som det pirkes borti meg og trigger meg til å bevege meg i ukjent farvann – igjen.  

Setter meg i bilen og kjører mot det bilde jeg ser i mitt indre, kommer litt på villspor. Kjører på intuisjonen og har vann i sikte. Vannvittig gøy å observere meg selv der jeg plutselig vasser  i et knallgult pollenvann. Wow så varmt vann! Det ser ikke innbydende ut, men wow så deilig. 

Varmt og deilig, men jammen litt vel varmt i solen, nydelig mai mnd men jeg er mer glad i skyggen for tiden.  Jeg kjører tilbake finner riktig vei og hiver bilen inn på parkeringsplassen på Gokstad. Vet ikke hva som møter meg, men kjenner igjen energiene av å være et sted der jeg ikke vet hvorfor.

Jeg ser noe jeg tror er en spesiell fugl, men skjønner etterhvert at jeg ser en drone. Jeg blir imponert over farten der den stuper mellom trærne.  Jeg er ikke så interessert i skip eller historien på stedet men går mot der dronen stoppet. Der er en gutt som pakker sammen og jeg rekker akkurat å si hei før han sykler videre.

Det ble invitasjonen til  en lang samtale om droner, flyvinger, space , energier og allverdens tema. Den mest naturlige samtale om alt jeg tidligere ikke «turde» å  «utlevere».  Jeg fikk innsikt i en ung manns liv og jeg fikk være et eksempel på at det er voksne mennesker som stopper opp, ser øyeblikkene og tar tiden til de gode samtaler. Vi takker begge hjertelig og det er som vi taust sier:  «jeg ser deg!»

På veien hjem igjen, sitter jeg glad og fornøyd, koser meg med å vente ved bommen, gleder meg til å se toget som farer forbi. Stopper opp ved flyskiltet og smiler over et tydelig skifte i tema rundt meg.   Sentrert midt i livet der mye skjer rundt meg, likevel glad for at jeg nyter livets øyeblikk. 

Vel hjemme  ser jeg gjennom bildene og gleder meg på egne vegne. Jeg ferdes rundt alene i ukjent miljø, samtidig som det er det mest naturlig jeg noen gang har gjort. Det er sjelden jeg vet hva dagen vil innebære, men det er nærende møter uansett hvor jeg er og går. Det er  som jeg er i sentrum av noen jeg ikke helt klarer å erindre. Men følelsen er kjent og viser meg vei. 

Jeg sitter jo daglig og skriver på min bok.  Jeg lager mine bilder og tekster om livet – og det naturlige er tydeligvis at jeg ofte blir dratt ut på reise i det ytre for å stimulere den indre forståelse. Gutten viste meg gleden over å kunne fly med begge bena på jorden, og som han sa til slutt: deilig å snakke om ulike dimensjoner med folk som har bena på jorden.  

 

 

 

Fullmåne, søndag og fasanfjær

Sitter søndagsmorgen og  blir forundret over at jeg fremdeles blir så «satt ut» av mine egne oppdagelser.  Etter måneder med pakking, flytting og landing i ny bolig og ny by,  ja så jeg har roet meg såpass mye at jeg igjen opplever naturens magiske samspill. 

Forundret over all hverdagsmagi som er så naturlig, men dog også så utfordrende for den mentale hjernen. Jeg lever stort sett etter mine intuitive impulser og er jo vant til det. jeg vet jeg skaper min hverdag  og at dette er en respons på hva jeg setter av intensjon og følelser. 

Likevel er det «krevende» for kropp, sjel og sinn i dets treenighetens daglige samspill.  Kroppen preges av matallergi, stiv og støl etter mye pakke/flytte/ordne «stress».  Sinnet er preget av å skulle forstå alt nytt som en skal kunne forholde seg til. Sjelen er som vanlig helt med på  hva som skjer …. om bare menneske responderer i de baner. 

Jeg våknet i går skikkelig irritert og syntes at kroppen reagerte litt vel mye på noe mat o.l. som inneholder noe jeg reagerer på…. Er utrolig lei av å skulle finne ut alt innholdet i diverse ting, som ikke beskriver hva det opprinnelig er laget av…. Mange bakenforliggende detaljer jeg synes er altfor  vanskelig å skulle finne ut alene. MEN  freser rundt  og tenker OK da , så GÅR jeg bort å kjøper noen egg og skjekker flere tannkremer på gardsbutikken borti gata. Jeg blir nesten irritert på meg selv der jeg er så «sint» , men masjerer ut  med handlenettet og rett forbi bilen…. mens jeg tenker …hm… bære egg i nett hjem igjen i DET humøret? 

Stopper opp og ser ned, wow der ligger en stor fjær… enda en …. og wow 3 store fjær ! Vet ikke hva det er enda og finner to mindre som jeg tror er fra en liten hauk. 

Plukker de opp, forundret og fortumlet , vet jo at dette er tegn som er viktig for meg, såpass kjenner jeg igjen energiene. Setter meg i bilen og kjører for å kjøpe egg…..Vi smiler begge i butikken over at jeg er så irritert på  de som skjuler seg under innholdsfortegnelsene i mange produkter… og jeg hovner i vevet av så mangt..  Hjem igjen med gleden over å ha funnet en skatt.

Timene går mens jeg prøver å pakke opp informasjonen og disse fjærene.  Det er som en indre trigger som prøver å løsne, men jeg vet ikke så mye om typen fugl.  Finner etterhvert ut at det er Fasan halefjær  og prøver å lese om dens symbolikk og som kraftdyr .    

 

Fasanes symbolikk som viser oss at vi kan stråle og være fargerike, samtidig som det er viktig med balansen i det å kunne gå mer i ett med naturen.  Den kan også minne oss på å være kreative, fargerike samtidig som vi ikke trenger å gi det bort til alle.   Fasaner kan også være et symbol på «Fugl Phønix» og det som vil oppstå fra «asken».

«Pheasant could reminding you that you have as yet untapped creative passions that are burning deep within you. Know that anything you start right now that feeds those passions will be endlessly productive for you.»   Hm ….. okei da, tar med meg mange av mine selvinnsiktkort, i tilfelle noen vil trekke kort. Jeg velger å være synlig og bidra med det jeg er.

 

Mens jeg gjør meg klar så husker jeg plutselig noe kjent med den fjærtypen!? snur meg fort og går på kjøkkenet, wow …. der står det en samme fjær, en som jeg fant i danmark for noen år siden. Wow den passer perfekt til de andre …. oj oj oj som jeg kjenner det vibrer i kropp og sjel.  Snakk om balanse!  Jeg erkjenner  følelsene og forbereder meg til å reise på fullmånegong og fullmånemeditasjon. 

Under meditasjonen føler jeg en indre fred og ser hvordan rådyrene får energi knoppene på trærne. Det mange vakre syn i store enger av gress og jeg føler en indre ro.  Når Gongbadet begynner og holder på kjenner jeg igjen noe som presser på i det indre. Det sprenger i hoftene og jeg bestemmer meg for å følge rytmen i vibrasjonene. Oj oj plutselig er det som jeg er en Seraphim engel, en som har seks vinger og jeg forstår symbolikken med fjærene fra tidligere.  

Det blir en lang reise i å føle på hvor alle vingene er festet og hvordan de kan fungere. Til slutt i kraftige slag på gongen så gir jeg slipp,  det er som kroppen blir blåst bort og jeg forvandles til ild…. og jeg forstår så inderlig betydningen av fugl phønix. Wow for en reise denne dagen ble!

 

Noen dager senere, etter  dager og uker med nye møter og nye bekjentskap skjer det enda en utvikling i denne symbolikken. Jeg har åpnet opp for mange nye mennesker, jeg har vist hvem jeg er og bidratt med min styrke og  service.  Der og da mens jeg tilbyr meg å klippe plenen, eller lære den nye klippemaskinen så jeg kan  holde den fin mens min huseier er på ferie. Ja der og da mens jeg tilbyr min arbeidskraft ja der og da dukker enda to nye fasanfjær opp. Det er nesten så det blir for mye da de er KJEMPESTORE og to stykker igjen !  

Wow for en belønning for å gi en annen en hjelpende hånd. Wow for en belønning å vise hvem en er. Wow for en belønning det er å vise hva som betyr noe for en!  

Og wow for en bekreftelse når jeg denne dagen har hatt fokus på «Golden energy» og The Christ solenergi….  Ja mer er det ikke å si, har ikke ord for takknemligheten jeg føler …..

Takknemlig og samtidig litt «bekymret» for den flotte fuglen som har ofret alle sine halefjær. Mens som huseieren sier; de får fort nye igjen 🙂