Selvinnsikt

Visdommen som ligger latent om en skaffer seg et klart syn av sitt indre.

«Et menneskets identitet henger ofte sammen med hvordan en ser på seg selv og hvordan en da ofte sammenligner seg med andre. Hvordan er jeg på mitt beste og hva ønsker jeg å være? Det kan være vanskelige spørsmål å stille seg selv. Vi er vant til å bli matet med informasjon i forhold til hva vi skal spise, hva vi skal mene, hvordan vi skal gå kledd og hvordan vi skal oppføre oss i ulike roller. Ikke minst hva som er samfunnets  typiske oppfatninger av hva en skal mene, gjøre og handle i de ulike yrkesgruppene vi har. Hva er dagens kriterier for hvem jeg selv kan mene jeg er?


Se seg selv

Det å skulle være seg selv skulle jo i teorien være en lett øvelse, men likevel sliter mange med å forklare hvem de er. Spørsmålet er vel også om dette i det hele tatt kan beskrives med ord. Hvem en er kan jo være en følelse, en slags arketype eller en faktabasert beskrivelse. Væremåte og egenskaper kan ikke settes i bås, vi finner likevel noen likhetstrekk selv om hele livet kan være bevissthetsreise i selvoppdagelse, forståelse og erkjennelse.

For å få innsikt i sin egen væremåte bør en muligens være seg bevisst hvordan en reagerer, hva en mener og hvordan en kjemper for sin rett til å vedkjenne seg sin indre visdom. Det er mange som sliter med å verdsette at denne indre viten er viktig visdom på samme måte  som  den lærte kunnskap.  Det er her jeg har erfart at mange har underkjent sin egen indre visdom, det en selv bare vet er rett for en selv. Det jo mange foreldre som lytter til magefølelse – intuisjon / indre viten, når de forholder seg til om deres barn er sykt eller friskt. Dette har i århundre vært viktig kompetanse og anerkjent «morsfølelse».  

Tiden og samfunnets påvirkning har jo påvirket oss hvordan vi lever og hvordan vi tar våre avgjørelser. Har vi tid til å kjenne etter hva vi mener? Har vi tid til å lytte og meditere?  

Mange føler vel at samfunnets tempo har økt og mange har fjernet seg fra å føle hva som er rett og galt for en selv og det livet de lever.  Heldigvis ser jeg en stor endring og jeg er optimistisk på samfunnets og menneskelighetens vegne. Det er en større tendens til å søke det som går saktere, herlige TV minutt for minutt, shoppe mindre og det er en oppblomstring av å leve mer i takt med naturen.

Jeg har hatt stor nytte av mine  selvobservasjoner i alle mine år som veileder innen selvinnsikt. Det er jo denne selvbevisstheten som drar meg videre hver eneste dag. Det er som selv kallet i mitt indre, hvem er du? Hva vil  du og hvordan vi du leve dette livet? 

Alle disse spørsmålene som gjør det krevende for både meg selv og andre. Disse stadige tilbakevendende temaer med hva som ligger under, over og stimulerer kropp, sjel og sinn.  Denne selvbevisstheten som er så frigjørende for mitt indre sjelelys. Denne selvbevisstheten som healer  meg på flere plan. 

Ja det kan bli for mye noen ganger og da er jo poenget med å bli bevisst sin balanse i å forske, leve og nyte det sosiale liv. Samtidig som jeg har en svært naturlig del av meg som vil fange opp livet rundt meg på flere plan. Jeg har lært meg å slå av og på flere av sansene, men jeg er  mest glad og frisk når jeg lever i naturlig harmoni med denne hypersensitive  multisjelen……. » fra boken Sjelen Kaller .